Teknikk/uttrykk

Jeg jobber oftest i en blandingsteknikk med tegning, maling, foto, utsnitt fra magasiner, ulike papirer, fargeflater eller rabbel fra gamle bøker. I de fleste tilfeller bearbeider jeg også i photoshop. 

Jeg sier gjerne at det er collage, andre heller mot å kalle det f.eks montasjer. Jeg holder imidlertid på ordet collage, som iflg Wikipedia er "et helhetlig, flatt bilde som er satt sammen av mindre utklipp og materialbiter, ofte i kombinasjon med tegning eller maleri, eller utført helt digitalt." Dette oppsummerer fint hvordan jeg oftest jobber.

I min siste bok, "Feber," er alt tegnet og malt for hånd, og siden montert sammen i photoshop.


HVORDAN UTTRYKKET ER UTVIKLET:

Uttrykket jeg jobber i er resultatet av en lang prosess. For å si noe fornuftig om uttrykket jeg jobber i idag, trenger jeg å forklare hva jeg gjorde før jeg gjorde det jeg gjør i dag. Ett arbeid influerer det neste som igjen påvirker det neste og slik fortsetter det. Forhåpentligvis. Jeg liker å tro at jeg lærer noe i prosessen med de ulike prosjektene jeg gjør. Dermed er det enklest å starte langt bak:

Da jeg i 1993 begynte på Kunst- og håndverkskolen (SHKS, nå en del av Kunsthøyskolen i Oslo) tegnet og malte jeg mye, men jeg likte collagen best. Siden dette er pre-Mac-tid lagde jeg collagene mine fullstendig manuelt med tegning, maling, magasiner, kopimaskin, klipp og lim:

(Skolearbeid, egenvalgt oppgave: Bildeserie om estetisert virkelighet, 1994)

Da vi andreåret på skolen ble introdusert for den skumle Mac´en, hadde jeg fullstendig dataangst og turde knapt å røre den. Og det ble ikke før vi måtte i tredjeåret da vi skulle ta det som da het kandidateksamen (nå bachelor). Først da flyttet jeg collagebitene mine inn i den digitale verden, det tekniske var ikke helt på plass, men digital collage ble det: 

(Fra kandidateksamen SHKS, 1996)

Da jeg etterhvert tok hovedfag på skolen, foreslo professor på instituttet at jeg skulle forsøke å få collagene til å se fotorealistiske ut. Det var imidlertid ikke så vanskelig, kanskje heller ikke så interessant i lengen og hvorfor skulle man da heller ikke ta et foto? Jeg gikk derfor bort fra det, bl.a ved å legge inn elementer som opplagt er feil – gjerne ved at størrelsesforholdet ikke stemmer eller at illustrasjonene er både romlige og flate på en gang:

(Hovedfaget mitt: La Vie En Rose. En illustrert musikal i bokform. Tema for hovedfaget, både teoretisk og praktisk, var medievirkelighet og hvordan mediene estetiserer hverdagen, 1999)


Da jeg i 2000 begynte å jobbe som illustratør, fortsatte jeg med collagen som uttrykk. Noen ganger med mylder:

(Illustrasjon til "Halve himmelen er vår" (Aschehoug, 2000), senere brukt som forside på Fett, og egetarbeid (t.h) fra 2000)

… andre ganger la jeg komposisjonene flate og ikke-romlige med langt færre elementer:

(Illustrasjoner til magasinet Manns kåring av årets menn, 2001)

Den mest opplagte utfordringen med denne teknikken, er å jobbe i serier, der samme person skal gå igjen i flere illustrasjoner. Med unntak av illustrasjoner hvor ansiktet med hensikt skal tilhøre et bestemt menneske, er ansiktene ellers satt sammen av flere ansikter. Igjen en collage, der munnen tilhører ett menneske, håret kommer fra en annen, mens ansiktsform og øyne kommer fra atter andre. Det hele blir sveiset sammen i photoshop:

(Illustrasjoner til serie for InSide, 2002)

Flere magasin-illustrasjoner


Den første boken jeg illustrerte, var Helene Uris Dråpen som fikk at til å skje (Gyldendal, 2003). Her er fotocollagen tonet ned, det er bare hender og smådeler her og der som er foto. Ansiktene er konstruksjoner av flere ulike ansikter, mens mye av det andre er tegnet:


Da jeg etter denne boken (og et års permisjon) begynte arbeidet med det som senere ble Kake, KAKE!, boken jeg debuterte med, hadde jeg til hensikt fortsatt å bruke mye av den samme teknikken. Delvis pga utfordringene jeg møtte med Dråpen som fikk alt til å skje og InSide-serien ovenfor (i forhold til ansikter satt sammen av flere i serie), gikk jeg i løpet av prosessen likevel bort fra det fotografiske uttrykket på ansiktene. Jeg gikk fra disse utkastene:

("Originaler" til Kulturrådssøknad for det som da het Emma Månefarer, 2004)

… og endte opp her: 
(Fra boken Kake, KAKE!, Gyldendal 2006)

Mellom de første utkastene og den endelige versjonen av Kake, KAKE!, var det flere utenforstående årsaker, men også mine egne arbeider, som til sammen knuffet uttrykket bort fra collagen hvor fotoelementer inngikk  – i Kake, KAKE! er alt tegnet med tusj og blyant. Blyanttegningene er siden scannet og bearbeidet på photoshop, mens alle flater er malte. En av årsakene til at jeg gikk bort fra fotoliknende ansikter var at jeg etterhvert så at illustrasjonene mine kunne fungere uten fotoelementene som jeg hadde vent meg til, noe jeg fikk prøvd ut i Jan Kjærstads Jakten på de skjulte vaffelhjertene (Aschehoug, 2005):



… og deretter i illustrasjonene til et egenarbeid fra 2005, en serie med navnet Åh?!:


Dette egenarbeidet har dannet grunnlaget for svært mye jeg siden har gjort. Bl.a finnes deler av utrykket fra dette prosjektet i Jostein Gaarders De gule dvergene (Aschehoug, 2006):


… slik også bildeboken Ulvedager (Cappelen 2007, tekst av Tone Gledisch Stabell) låner fra det samme prosjektet når det gjelder uttrykk:


For den som måtte kjenne til mine senere arbeider, kan det nevnes at jeg med dette prosjektet begynte en liten reise med grisene og ulven – jeg følte at det lå mye i forholdet og assosiasjonene til grisene og ulven som jeg ikke ble ferdig med i dette prosjektet. De spiller derfor mer eller mindre sentrale roller i flere senere arbeider.

I 2008 fortsatte jeg min egen retning med å tegne ansiktene, bare med den forskjell at ansiktene ikke ble bearbeidet i photoshop. I Mamma morgenheks (Cappelen Damm, tekst av Helene Uri) er ansikter, hender og det meste annet tegnet med dårlig kulepenn – jeg sier dårlig fordi jeg ønsket meg det shabby uttrykket hvor penna plutselig og upassende begynner å blø, jeg viser at jeg har tegnet "feil" ved å legge på korrekurlakk heller enn å retusjere:


Som tidligere nevnt, har egenarbeidet Åh?! fra 2005 dannet grunnlaget for svært mye jeg har gjort siden. I Gjemmestreker (Cappelen Damm) fra 2009, den andre boken jeg skrev tekst og også illustrerte selv, finnes svært mange av idéene fra Åh?!. Deler av disse bildene er til stede i Gjemmestreker, slik store deler av det øvrige idématerialet er til stede:

(T.v. egenarbeid fra 2005, Åh?! og t.h. utsnitt fra oppslag i Gjemmestreker)

Det sammenbindende elementet, Katt og Lillebror som leker gjemsel, kom imidlertid inn her, det var med dem jeg følte at jeg skjønte hva jeg skulle gjøre med idéene jeg hadde holdt på med i 2005. Den litt røffe tegnemåten fra Mamma morgenheks er dessuten videreført i dette prosjektet, Katt og Lillebror er tegnet på samme måte, bare med den forskjell at fargene er montert på digitalt:

(I det øverste bildet kan man se ulven, som har en birolle i denne boken. Han gjør en gjemmestrek og har inntatt rollen som Rødhette)

Illustrasjonsmessig er et par gjengangere fra min illustrasjonsfortid kommet tilbake: De fotoliknende ansiktene og det mylderet man finner bl.a i hovedfaget mitt fra 1999. Felles for denne boken og hovedfaget mitt er også et snev av retro, denne gangen en litt shabby retro, ikke en glanset og tilsynelatende glatt, slik som i hovedfaget mitt: 





I oppfølgeren til GjemmestrekerLillegrors gaver (Cappelen Damm 2010), pågår det, som også i Gjemmestreker, flere historier parallelt. Der karakterer i Gjemmestreker kommer og går litt vilkårlig, er de fleste karakterene i Lillebrors gaver inne i en lang rekke av oppslag av gangen. Jeg forestilte meg at jeg satte kameraet et sted, siden sto det nøyaktig der, bare at det stadig hopper små hakk til høyre – noe som utvider historien på nytt og på nytt. Hver karakter har sin historie, som gis fokus ved at Lillebror har en gave til dem. Hva de så gjør med gavene får vi se over flere oppslag.


(bilde)

Som også med Gjemmestreker, har jeg med Lillebrors gaver ment å lage bøker som hovedsaklig er illustrasjonsdrevne. Med det mener jeg at det først og fremst er illustrasjonene som skal avkodes for at innholdet skal kunne leses. 


(Innlegget er uferdig, mer kommer om de siste bøkene og andre jobber!)