Terningkast 5 til Stormfugler


"Jill Moursund er blitt en av de aller beste blant barnebokillustratørene her til lands. I «Stormfugler» er hun på sitt beste," skriver Hamar Arbeiderblad i sin anmeldelse. 

Geir Vestad skriver videre at "i forholdet mellom barnet og fuglen gjør Jill Moursund noen av sine vareste og ømmeste skildringer av vennskap. Det er illustrasjonene som er styrken ved boka. Men teksten fungerer fint den også, fordi den er så stram og naken at den lar bildefortellingen komme til sin rett med all sin varsomme ømhet.
Hele anmeldelsen kan du lese her
Terningkast: 5

Ny bok: Stormfugler


Cappelen Damms omtale av boka: 
Stormfugler tar forfatter og illustratør Jill Moursund for seg et motiv mange barn vil kjenne seg igjen i; frykten for forandring. 

Esters mamma har bestemt at de skal flytte nærmere bestefar. Ester skal snart begynne på skolen på et sted der hun ikke kjenner noen. Med gru teller Ester ned dagene til skolestart. Det hun trenger, er en venn som vet hvordan det føles å være langt hjemmefra. Og hun finner denne vennen i en uventet form.

Ny bok: Bella og Bob lager bøll

Cappelen Damms presentasjon av boka: Bella og Bobs mamma vinner et bakeprogram på tv, og tv-teamet kommer for å lage en reportasje. Men før de får begynt, rekker Bella og Bob å spise kakene som skal brukes i opptaket. Det er bare én ting å gjøre: Rømme hjemmefra.

Jill Moursund har skrevet og illustrert en komisk, fartsfylt fortelling om å rømme, og om den lange veien hjem. En roadtrip på trehjulssykkel med tilhenger.
Du kan kjøpe boken her.

Vulkanøya

Illustrasjoner fra Vulkanøya:


Forlagets omtale av boka:

Det er ikke lett å bli stor. Særlig ikke så stor at man kan være borte fra mamma og pappa. Det er mye å vinne, mye å tape. Og litt trist.

       Dette oppdager Lara når hun blir med foreldrene til en sydhavsøy der de skal jobbe som vulkanologer. Mens mamma og pappa bestiger vulkanen for å gjøre forskningsarbeid, må Lara bli igjen med barnevakten, en eldre, lokal kvinne som ikke kan et ord norsk.
Lara sniker seg ut om natten i håp om å finne foreldrene, men går seg vill. Heldigvis dukker det opp et digert monster som også leter etter moren sin!
Jill Moursund har skrevet og illustrert en nydelig fortelling om å vokse og om de første bittesmå, men svært krevende skrittene på veien mot løsrivelsen.



Artikkelillustrasjoner:

Illustrasjon til artikkel om avisers bruk av ordet "schizofren". 
Oppdragsgiver: Tidsskrift for Norsk Psykologforening

Illustrasjon til artikkel om psykodynamisk foreldrearbeid.
Oppdragsgiver: Tidsskrift for Norsk Psykologforening

Illustrasjoner til temanummer om mentalisering. 
Oppdragsgiver: Tidsskrift for Norsk Psykologforening

Illustrasjoner fra "Feber"

6.august 2013:
Pappa sier jeg har feber. Alt føles så rart og munnen er tørr.



«Pappa,» sier jeg, «jeg trenger noe å drikke.»
Men pappa svarer ikke. 
Da er det noen som kniser og ler, det er lykkekatten som vinker.

Min aldersanbefaling: 5-10 år. Du kan bla i boken her.








Boken er utgitt på Cappelen Damm. 

Gull i Visuelt

1.juni 2013:
Gull i Visuelt, da gitt! Og så i den litt rare, helt nye kategorien "Så aldri dagens lys".


Alle fem innsendte illustrasjonene finner du her. Juryens skriftlige kommentar: "Vakre teksturer og engasjerende stemninger, i kombinasjon med et spennende og gjeldende tema, gjør at disse illustrasjonene blir en sterk opplevelse å bevege seg gjennom." 

Illustrasjonene med juryens muntlige kommentarer kan du se og høre her.

"Så aldri dagens lys" heter altså kategorien, og det er riktig, disse illustrasjonene blir ikke brukt. Det er flere årsaker til det, den ene er at jeg i løpet av prosessen jobbet meg over i et annet uttrykk, samtidig som jeg endret mye i historien. Flere ganger forkastet jeg også hele prosjektet. Da jeg siden tok det fram igjen, endret jeg formatet, slik at jeg ikke kunne bruke noe av det jeg allerede hadde gjort. Disse illustrasjonene ble dermed skjøvet inn i en glemmemappe på mac´en og der kunne de blitt. Om det ikke var for denne nye kategorien i Visuelt. Så da fikk de luftet seg der, jeg tror man får si at de er et tidlig, og forkastet stadium i utviklingen av Feber og det jeg forkastet dem til fordel for, er bl.a dette:

Feber håper jeg å få ferdig om ikke altfor lang tid. Jeg har vært i tvil om dette ville bli ferdig noen gang, men nå tror jeg at jeg kommer meg gjennom. Det har vært et ekstremt trøblete prosjekt å komme seg gjennom – jeg ønsket meg en enkel poetisk historie om en gutt som var syk. Slik ble det ikke. Det er mye som ikke har blitt – og kanskje ennå ikke blir, for alt jeg vet. Snubletrådene har ligget tett, men jeg håper likevel nå å blir ferdig og få dette ut av verden – og forhåpentligvis kan jeg da hoppe videre til noe som utvikler seg i en bedre retning.